Preikestolen
(Turer gjennomført 3.6.11, 29.6.13, 14.2.16)
Denne siden beskriver turen gjennomført 3.6.2011
Preikestolen har alltid vært et må-oppleve sted. Denne dagen i juni 2011 skulle det endelig skje. I motsetning til alle de som tar turen som en dagstur, bestemte Erik og jeg oss for å overnatte. Overnatte på selve Preikestolen – bare noen få meter fra den svimlende kanten.
Preikestolen er den mest kjente turistattraksjonen i Ryfylke og Rogaland. Den rager 604 meter over Lysefjorden (Lysefjorden er ca. 4 mil lang og 422m på det dypeste). Fra gammelt av hadde Preikestolplatået navnet Hyvlatånnå (høveltanna). Det ca 25 x 25 meter flate fjellplatået ble trolig formet ved frostsprenging for 10000 år siden. Fra platået kan du nyte utsikten innover Lysefjorden.
Som tenkt så gjort. Klokken 1014 stilte vi inn GPS’en i bilen på Preikestolen Fjellstue og startet opp bilen hjemme i Haugesund. Kl.1125 kjørte vi ombord i fergen fra Mortavika til Arsvågen (timelapse). Første etappe unnagjort. På overfarten skinte solen fra blå himmel og havet lå blikkstille. En sjeldenhet på denne kanten.
Da vi kom over på Stavangersiden kjørte vi ned til kaien i Stavanger sentrum (følg skilting til Tau) og tok ferjen over.
Det er også mulig å kjøre RV13 fra Sandnes og ta ferje ved Oanes i Forsand. For de som kommer nordfra blir dette omvei, men et alternativ til rundtur om man ønsker.
Vel over på Tau siden var det å følge skilting til Preikestolen via Jørpeland. En strekning på knappe 20 kilometer. Fremme ved Preikestolen Fjellstue oppdager man fort at dette ikke vil bli en alene-i-skogen-tur. Parkeringsplassen var stappfull og ved enda travlere dager benyttes et parkeringsområde enda lenger nedi veien. Det er avgiftsbelagt parkeringsplass, infokiosk og sanitærbygg ved p-plassen. NOK 100 per bil pr dag (2011).
Fakta – Preikestolen
- M.o.h.: 604
- Stigning: 343 meter (ifølge GPS)
- Terreng: Lett og tilrettelagt, men bratte partier med mye stein
- Sesong: April-Oktober
- Passer for: Alle som er godt skodd og gode til bens
- Tid: ca 2 timer hver vei med normal gange
- Distanse: ca 9 km t/r
- GPS: N60°52.885 E8°41.687
- Kart: Preikestolen (2005) 1:25 000 og Lysefjorden (2007) 1:50 000
Første etappe bød på cirka 500 meter med stigning. Her fikk vi første møte med alle menneskene som tok denne turen. Siden vi startet relativt sent på dagen, møtte vi allerede her mange av de som var på vei ned igjen.
Sammen med Besseggen og Kjerag er vel dette en av de mest travle rutene man kan gå. Ønske man å gå alene i fjellet er ingen av disse rutene egnet, men det er likevel en opplevelse man ikke vil være foruten.
Neste etappe gikk opp mot Krogebekk myrane hvor det var fint tilrettelagt sti laget over myrområdet. Videre begynte «klatringen» opp Neverdalskaret hvor det tok litt tid med alle menneskene man møter. Her var alle nasjonaliteter, former, aldre og dyr representert. Hvem har sagt at en liten Chihuahua eller en Pomeranian ikke kan gå i fjellet. Vi møtte i allefall flere på turen.
På toppen av Neverdalskaret var vi litt over halveis til Preikestolen. Nå hadde vi lagt bak oss de mest krevende partiene og hadde bare kosen igjen.
Nyttige Linker
- Pulpit Rock (Wikipedia)
- Turistinfo Lysefjorden
- Geocache i nærheten
- Preikestolen Basecamp
- Preikestolhytta (wikipedia)
- Stavanger Turistforening
- Kart (ut.no)
- Trip-report
- Reiseplanlegger (Kolumbus)
Utsikten var det ikke noe å si på. Terrenget var lett å gå i og med Lysefjorden i det fjernet øynet vi også målet.
«Jeg har alltid sagt at jeg aldri ville klare å stå på kanten av Preikestolen!» – Kurt
500 meter lenger borte kom vi til Tjødnane som er noen vann hvor det er mulig å bade. Lysten var absolutt til stedet, men iveren etter å kommer frem var større. Badingen kunne vi ta på veien hjem.
Ca 200 meter etter badeplassene kommer man til et punkt hvor stien deler seg. Her kan man velge å gå over en fjelltopp og komme på oversiden til Preikestolen, eller man kan gå rundt den nevnte fjelltoppen. Erik og jeg var fornøyd med dagens klatring og valgte å gå rundt. På veien hjem i morgen kunne vi gå over fjelltoppen tilbake.
Ikke lenge etter åpenbarte Preikestolen seg i det fjerne. De siste få hundre meterne var luftige og gav en liten pekepinn på hva som ventet.
Jeg har alltid sagt at jeg aldri ville klare å stå på kanten av Preikestolen på grunn av det suget jeg alltid kjenner i høyden. Merkelig nok gikk dette over alle forventninger. Selv den smale veien bort til Preikestolen gikk bra. Kanskje det var den unaturlig lange avstanden ned som gjorde det eller bare gleden over endelig å få oppleve dette som man har sett på bildet så mange ganger før.
Det var to følelser og tanker som gikk gjennom meg da vi stod på toppen. Den ene var at overflaten var så ujevn og så liten. Hadde alltid trodd at toppen av Preikestolen var helt flat og mye større. Den andre følelsen var hvor lett det var. Lett å hoppe, om man hadde lyst.
Erik kan ikke ha følt det samme for han la bare fra seg sekken og gikk og satte seg på kanten. «Ta bildet pappa!» Jeg trengte litt mer oppvarming. Etter å ha tatt bilder, sittet på kanten, pratet med mange av turistene som var der, slappet av i solen og beundret den flotte utsikten, falt vi etterhvert til ro.
Den sedvanlige middagen Real Turmat ble fortært med velbehag, og etterhvert som solen forsvant og de siste turistene forlot hylla (i 23-tiden) var det på tide å krype ned i soveposen.
Vet ikke hvor vanlig det er å sove på selve hylla, men for oss var ikke noe annet et tema. Siden det ikke hadde meldt noe nedbør eller vind valgte vi å sove under åpen himmel. Dette skulle vise seg å gi en spennende natt med mye variasjon (se bilder).
Da vi våknet i sju-tiden var verden tåkete. Vi så omtrent 5-10 meter foran oss og all høydeskrekk var med ett borte.
Det å stå på kanten var ikke noe skremmende lenger – man så bare ned i en stor bomullsdott. For oss var jo dette fantastisk, vi fikk oppleve Preikestolen både i solskinn og i tåke. De fleste må nøye seg med en av delene.
Siden vi bodde her oppe fikk tåke være tåke. Vi hadde sett den fantastiske utsikten, fått med oss en natt hvor himmel og omgivelser skiftet hver halvtime og sovet på en av Norges mest besøkte attraksjoner.
Klokken var bare litt før 8 og vi koste oss med frokost og noe varmt i koppen.
Lenger nede i tåka hørte vi de første gjestene komme. 4-5 polakker kom skravlende i tåka. I 12 tiden brøt vi leir og sa farvel til de mange som var møtt opp. På veien ned skiftet omgivelsene hele tiden. Sol og tåke fløt om hverandre og skapte mange fine bilder.
Etter en fantastisk opplevelse hvor Preikestolen og utsikten ble beskuet både i sol og i tåke er det bare å henstille andre som har vurdert å ta turen om å komme dere opp av sofaen mens det er tid.
Preikestolen har en flere meters dyp sprekk tvers over platået som trolig også er et resultat av frostsprengninger. Ingen vet når den sprekker helt…
Flere bilder fra turen 3.6.2011
