Skålatårnet (Stryn)

(Tur gjennomført 18.7.14, før den nye hytten ble bygd)

Etter den fantastiske turen til Romsdalseggen var det to topper jeg kunne tenke meg å prøve – Skåla og Slogen. Begge stod på planen denne uken, men på grunn av dårlig vær i begynnelsen av uken, ble turen utsatt og Skålatårnet ble den utvalgte.

kart_skala — Tid og veier om du reiser fra Haugesundsdistriktet

Siden vi allerede var på Kolltveit i Hardanger dro Erik og jeg via Norheimsund nordover. Vi lot GPS’en føre oss oppover og for en flott vei den valgte. Via Voss bar det mot Gudvangen, Flåm, Aurland, Lærdalstunnelen, Norsk Bremuseum, Jostedalsbreen, Bøyarbreen, Kaupanger, Sogndal, Fjærland, Byrkjelo og Olden før vi kom til Loen.

Mange navn og steder vi ikke hadde vært og som vi forsåvidt ikke visste nøyaktig hvor lå i landet heller. Etter å ha rigget opp teltet var vi skrubbsultne så vi kjørte til Stryn og kjøpte oss en burger. Så fikk vi vært der også.

På veien tilbake kneiste Skåla og tårnet på toppen mot oss (bildet øverst, Skålatårnet på den høyeste spissen i midten, klikk på bildet for større versjon), uten at vi faktisk visste at det var toppen vi skulle til på det tidspunktet.

Skåla er et fjell ved Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Fjellet er det 371. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skåla ligger på 1843 moh, mens den nærliggende Stryneskåla er 1848 moh.
På toppen står Skålatårnet (Kloumannstårnet), et tårn murt i stein med 22 sengeplasser, som ble oppført i 1891 av doktor Hans Henrik Gerhard Kloumann. Tårnet var ment for å lege folk med tuberkulose, Dr. Kloumann var av den oppfatning at den tynne luften ville gjøre folk friske og de kunne oppholde seg i Kloumannstårnet.
Hvert år blir motbakkeløpet Skåla 1848 meter rett opp arrangert. Det går fra dalbunnen og opp og er på 1823 høydemeter. Bakkene fra Tjugen til Skålatårnet er Norges lengste sammenhengende motbakke (Wikipedia).

GPS_skala — GPS informasjon fra Tjugen til Skålatårnet

Etter en god frokost kjørte vi de knappe 2 kilometerne fra campingplassen opp til parkeringen ved Tjugen. Her fant vi ut at det også lå en campingplass som vi kunne ha benyttet. Da vi kom til parkeringsplassen rundt kl.1030 var den allerede full. En lokal fyr holdt på å klippe gresset ved siden av og guidet alle nyankomne inn på gresset. Deriblant oss.

Sekkene ble sjekket en siste gang og vi la i vei de 1800 meter med oppoverbakke som ventet oss fordelt på litt over 8 kilometer.

Fakta

M.o.h.: ca 1843 (start ca 30 m.o.h)
Stigning: ca 1965m (i følge GPS)
Terreng: Bratt, men lettgått
Sesong: Juni-Oktober
Passer for: Voksne, Ungdom, Barn
Tid: ca 4-5 timer opp (vi brukte 3:30 inkl. 15 min pause) og 3 timer ned (vi brukte 2:45 inkl. 15 min pause)
Distanse: ca 8 km en vei (i følge GPS)
GPS: Lat/Long: 61°52’6″N, 6°57’57″E
Kart:

Etter noen få hundre meter på en grusvei kommer du til en grind. Etter denne kommer du til et skilt hvor du må ta følgende valg – «Skåla» til høyre eller «Skåla –

lettere». Vi tar «Skåla» sa Erik og strenet i vei. I stedet for å følge grusveien videre gikk det raka vegen oppover. Her skulle det ikke spares på noe. Til å spille tuba er den gutten i forbausende god form.

Oppover bar det – hele veien. Med godt tilrettelagte stier og «veier» med 1000 trappetrinn underveis er det ingen tvil om hvor du skal gå.

Med tung sekk er det faktisk verre å gå i trapper enn på sti i oppoverbakke synes jeg. Å løfte hele kroppen opp trinnene er tyngre enn å flytte dem oppover stien.

Linker

På turen oppover er det bare ved Skålavannet du får en pust i bakken. Ellers går det oppover hele tiden. En artig opplevelse i grunn. Du må jobbe konstant og at rekorden i motbakkeløpet «Skåla opp» er på 1:07.6 (2012) er for meg ubegripelig.

Da vi startet turen hang skyene tett rundt toppene, men utpå dagen ble det bare bedre og bedre. Når kvelden kom og vi hadde fått innlosjert 35 personer på 20 sengeplasser var det tid for kveldens store show – solnedgangen. Estimert til 22.52 var den ganske presis og hele begivenheten ble fanget i en timelapse

Når showet var over prøvde alle å finne plass i den kakeformede og 3 etasjede sengen i annen etasje, mens det nede i oppholdsrommet ble flyttet ut møbler for at resten skulle få liggeplass. Utrolig nok kom det folk opp like før solnedgang og like før soloppgang.

Kl.0400 var det på an igjen. Alle 35 bortsett fra Erik stod opp for å se på soloppgangen. Også denne ble fanget i en timelapse snutt

Når værutsiktene var som de var må en regne med at mange tar turen for nettopp å få med seg solen gå ned og opp. Det var til og med noen som gikk opp hele natten for å rekke opp til soloppgangen. De startet kl.2300 og var oppe på toppen litt over kl.0400. Deretter gikk de ned igjen…

Ned igjen gikk også de fleste av de som stod opp kl.4 for å se soloppgangen. Oss gjenværende fikk dermed en god søvn frem til kl.0900 før det igjen begynte å gå i dørene. Dagens nye toppturister var på vei.

Med det været som var meldt kunne det fort bli folksomt utover dagen. Erik og jeg spiste en god frokost før vi begav oss på nedturen (bokstavelig talt). Å stå på 1850meter med blå himmel og vindstille er ikke noe man opplever hver dag. Når man i tillegg fikk en fantastisk solnedgang og soloppgang er dette en tur som kommer til å sitte igjen lenge.

Heldigvis lå det en ukestur til Jotunheimen og ventet da jeg kom hjem. Nydelige værutsikter lovet godt for den turen også.

En tur til Skåla med overnatting i en av verdens mest spesielle turisthytter er noe alle som har mulighet bør sette seg som et mål. Den yngste som har gått på egne bein opp og ned er 4år gammel og den eldste er 90 år. Alle derimellom bør unne seg denne opplevelsen som gjør godt for kropp og sjel. Vi kommer tilbake.

Beklageligvis er det mobildekning på toppen…

Flere bilder fra turen